Gravferdsloven fastslår at alle har rett til fri (gratis) grav på en gravplass i kommunen der en er folkeregistrert. Hver grav må ha en fester. Denne personen er ansvarlig for gravstedet og kontaktperson for gravplass-myndigheten, som i de fleste tilfeller er kirkevergen. Fester må gi sitt samtykke for at gravstedet kan benyttes.
Gravplass-myndigheten/kirkelig fellesråd kan gi tillatelse til at også personer uten bopel i kommunen gravlegges på gravplass i kommunen. Det kan da kreves dekning av kostnadene ved gravferden (leie av kirke, prest og organist, og åpning av grav).
De første 20 årene i en ny grav er gratis. Deretter må en betale en årlig festeavgift. Det er fester som er ansvarlig for at festeavgiften blir betalt. I de fleste kommuner faktureres det for ti år om gangen, mens det i noen kommuner faktureres det for fem år.
Fristen for å foreta en ny gravlegging i samme grav er minst 20 år, så sant ikke de lokale vedtektene for gravplassen fastsetter en lengre fredningstid. Urner kan likevel nedsettes i kistegrav selv om fredningstiden ikke er utløpt (de settes ikke så dypt i graven). Dersom en familie ønsker å gjenbruke en grav, løper som regel den opprinnelige festeavgifter iht til den/de som er tidligere gravlagt. Dersom det skal reserveres en ekstra grav ved siden av (dobbelgrav) den som gravlegges, må det betales festeavgift for denne.
Festetiden skal ikke være lengre enn 20 år. En kan fornye et feste dersom graven er holdt i hevd og fornyelse ikke vil “vanskeliggjøre en forsvarlig drift av gravplassen”. Dersom festet avsluttes har festeren anledning til å fjerne gravstein og lignende innretning fra graven. Det som ikke er fjernet fra gravplassen innen seks måneder etter festets opphør, tilfaller gravplassen.
Gravplass-vedtekter og lokale bestemmelser kan inneholde særlige regler. Spør oss dersom du er i tvil.